Fordelene med Google Website Optimizer er mange. Min favoritt er å bruke verktøyet til å optimalisere nettbutikker, slik at man oppnår en høyere konverteringsrate (prosentandel handlende kunder av totalt besøk).

Hvordan fungerer det?
1. Identifiser den eller de sidene i en webløsning du ønsker å teste. Dette kan for eksempel være en produktside i en nettbutikk eller en annen responsside.
2. Utarbeid ett eller flere alternative forslag av siden.
3. Styr så deler av de besøkende til de ulike variantene.
4. Se hvilke versjoner som gir best effekt, og lanser denne når du VET hva som fungerer best.

Multivariabel testing og signifikansnivå
For oss som liker statistikk og dataanalyse, kan jeg også tilføye at Google Website Optimizer åpner for multivariabel testing. Man kan altså teste flere enn to komponenter. Videre kan man i praksis sette det signifikantnivået man ønsker. Dette ved at man bestemmer hvor mange brukere man ønsker å teste de ulike alternative på, og slikt sett selv også bestemme signifikantnivået før man lanserer en ”beta” variant.

Og det beste av alt – Google Website Optimizer er et gratisverktøy!

Les mer hos iA Inc>

For det første: Å benytte Internett som kanal for meningsreklame er svært effektfullt. Internett er et medium som, i tillegg til støtte for tekst, bilde, lyd og film, åpner for interaktivitet med brukerne og er overlegen på statistikk og måling av effekt. Dessuten er Internett en av de fremste virale kanalene (”word of mouth” markedsføring). Tilgjengeligheten er det heller ikke noe å si på – månedlig benytter nærmere 3,5 millioner nordmenn Internett og vi har i enkelte måneder omtrent 5,6 milliarder sidevisninger!

Obama skapte webhistorie
De fleste av oss har friskt i minne presidentvalgkampen i USA. Historie ble skapt da Barack Obama tidligere denne vinteren vant presidentvalget. Ikke på grunn av at han ble USA’s første mørkhudede president, men på grunn av hans bruk av Internett som propagandakanal. Han tok sjansen og beviste en gang for alle at Internett er overlegent de andre mediene. Hva gjorde Obama og hva kan norske politikere lære?

Obamas verktøykasse
Obama sin webkampanje var sammensatt og bar preg av en bred satsing innenfor ulike webkanaler. Å lykkes med å ri så mange hester er utfordrende, men mye takket være et enkelt og godt budskap lyktes han. De mest omtalte komponentene i Obamas webkampanje er nettsiden barackobama.com, aktiv bruk av e-postmarkedsføring, tilstedeværelse i sosiale medier, blogging og online annonsering. Under følger det jeg mener er de viktigste propagandavrikemidlene norske valgkampdeltagere i år bør prioritere.

Nettsiden – skap tillit og interaksjon
Nettsiden bør få et tiltalende design som kommuniserer seriøsitet, tillit og skaper trygghet på målgruppens prinsipper. En bør kommunisere verdigrunnlag, og prioritere god informasjonsarkitektur og navigasjon. Innholdet bør oppdateres ofte, og det bør tilrettelegges for deling/distribusjon. Nettsiden bør også tilrettelegges for interaksjon med brukerne, for eksempel gjennom kommentarer, avstemninger og forum. Personalisering med tilpasset visning for hver unik besøkende er også et godt verktøy for prioritering av innhold på brukerens premisser.

E-postmarkedsføring – 1 til 1 kommunikasjon
Nettsiden og de øvrige kanalene bør samle e-postadresser fra potensielle velgere. Nyhetsbrev bør om mulig også segmenteres, for eksempel på kjønn, alder, ønsket frekvens og geografi. Da kan man kommunisere mer direkte med velgeren. I tillegg til tradisjonelle nyhetsbrev på e-post, vil mobiltelefon kunne være en hensiktsmessig kanal.

Sosiale medier – skapt for deling
Over 1,5 millioner nordmenn er å finne på Facebook. I tillegg har vi andre kanaler som YouTube, Twitter, Flickr, Digg, MySpace og Nettby med mange flere. Felles for disse løsningen er at de er skapt og tilrettelagt for deling av meninger og informasjon mennesker seg i mellom. I tillegg åpner de for god interaksjon med brukerne. Det er også en svært lojal kanal da 85% av brukerne av sosiale medier besøker nettsamfunnet sitt daglig eller flere ganger i løpet av uken. Barack Obama hadde 3,5 millioner tilhengere via sosiale medier. Av norske politikere er Jens Stoltenberg å finne på Facebook med i overkant av 20 000 medlemmer som følger han ukentlig.

Blogging – det moderne flygeblad
Blogging faller i stor grad under sosiale medier, men jeg tar den med som et eget punkt da den er litt tosidig. På den ene siden finner man politikeren eller partiets offisielle blogg(er), som bør åpne for kommentarer og diskusjoner. På den andre siden finner man mange av de aktive tilhengerne som har byttet ut flygeblad og vaffeljern med ufattelige mengder bloggartikler som taler partiets sak, og med over 840 000 nordmenn som leser blogger ukentlig er det en stor målgruppe der ute!

Online PR – styr debatten på nett
For online PR er nøkkelen overvåkning. Overvåke hva som skrives om politikeren, partiet eller motstanderne på Internett og videre aktivt benytte seg av dette gjennom å delta i den virtuelle debatten og styre diskusjonen. I en valgkamp er velgerne mer enn gjennomsnittlig interessert i politikk og nettavisene er godt besøkt. Som et eksempel opplevde nettavisen Los Angeles Times, ifølge tall fra Nielsen Online, et fall i antall unike besøkende med hele 29% i etterkant av sist presidentvalg!

”E-handel” – finansier valgkampen
Et lite norsk utbredt fenomen, dog med erfaringer fra presidentvalget verdt å nevne. Terminologien ”e-handel” er kanskje noe upresis, men i bunn og grunn dreier dette seg om å samle inn penger ved hjelp av Internett for å drive valgkamp. I følge tall fra DIBS Payment Services handlet nordmenn for til sammen 35 milliarder kroner i 2008. Da burde det være rom for at flere av oss velger å donere penger via Internett til det partiet eller den politikeren du sympatiserer med, for tilslutt å kunne påvirke valgresultatet. Og om donasjonene skulle utebli, bør partiet i alle fall tilrettelegge for at det er enkelt og kjapt å kjøpe seg et medlemskap i partiet.

Synlighet og prioritet med SEO, SEM og PPC
Søkemotoroptimalisering, søkemotormarkedsføring og pay per click sier seg i stor grad selv. For Obama-kampanjen og alle de millionene som ble blåst av på nettannonsering, gikk utrolige 80% til Google. Med Internett har det blitt kjapt og effektivt å gjøre research, og når de fleste av oss benytter Google som verktøy for nettopp dette er det jo klart man bør være tilstede her.

Videre bør online annonsering på sosiale medier nevnes. Tenk på alle nordmenn som har registrert seg med oppdaterte profiler på Facebook. Her registrer mange av oss kjønn, alder, hvor vi bor, sivilstand og politisk ståsted. Tenk da på muligheten for presis og treffsikker ”pay per click” annonsering!

Avgjør Internett stortingsvalget?
Propaganda kjennetegnes som ensidig og systematisk framtilling av informasjon med hensikt å påvirke mennesker i en gitt retning, primært knyttet til politikk eller religion. Internett sine medieegenskaper gjør mediet uovertruffent som propagandakanal om man benytter det rett, og om ikke Internett avgjør valget så vil nettet i stor grad påvirke dets resultat!

(Først publisert på www.increo.no/blogg  den 19.02.09)

Kilder

http://www.webprofits.com.au/blog/2008/07/23/6

http://www.clickz.com/3631395

http://www.barackobama.com

http://www.prchecker.info/check_page_rank.php

http://www.tnsgallup.no

http://www.allfacebook.com/facebook-demographic-statistics/

http://www.slideshare.net/oejohnsen/pr-og-sosiale-medier

http://dwsmg.com/barack-obama-marketing-guide.html

http://www.retriever-info.com

http://www.kampanje.com/medier/article404817.ece

http://www.dibs.no/om-oss/pressemeddelelser/#c4651

Ønsker du å sjekke resultatet av fjorårets spådommer? Trendanalysen for ’08 finner du her:  http://informationarchitects.jp

Ved å hjelpe brukerne av webløsningen til å nå sine mål, når vi også bedriftens kommersielle mål. La oss derfor øke inntjeningen og redusere kostnadene ved hjelp av informasjonsarkitektur (forkortet: iA). Her følger en kort innføring i temaet.

iA og definisjonen
Det finnes mange lengre definisjoner på informasjonsarkitektur (blant annet bruker Peter Morville & Louis Rosenfeld over en side på å definere begrepet i boken Information Architecture for the World Wide Web). Som tilhenger av enkelhet benytter jeg meg av Wikipedia sin norske definisjon: «Informasjonsarkitektur er en fagdisiplin som har som viktigste aktivitet å beskrive en modell eller et konsept for informasjon». Stikkordene er altså å modellere eller konseptualisere informasjon. Om jeg får lagt på «for å hjelpe brukeren til å nå sine mål» til slutt, synes jeg dette er en god definisjon.

iA i prosessen
En klassisk webprosess går fra abstrakt til konkret. Man starter som regel med å avklare formål/hensikt med en webløsning. Men ser på brukernes behov knyttet til løsningen (hva skal den konkret gjøre for brukeren?) og videre på den strategiske forankringen i hvorfor bedriften skal satse på web (hva skal den konkret gjøre for selskapet?).

På bakgrunn av det overnevnte er tradisjonelt det neste skrittet å avklare innholds- og funksjonalitetsbehovet til løsningen. So far, so good. Man har avklart et formål/hensikt med prosjektet og man har fått bekreftet at det er i henhold til selskapets strategi. Videre har man overordnet et bilde på hvilket innhold man må få på plass, og hva løsningen vil kreve av teknisk funksjonalitet.

Derom løsningen er forholdsvis omfattende, er det nettopp her informasjonsarkitektur bør bli neste skritt i prosessen. Mange ville kanskje her hoppet rett på det visuelle designet. Om det dreier seg om en simpel løsning med lite innhold og det er moderate krav til teknisk funksjonalitet er dette helt greit. Er det derimot snakk om en større og krevende løsning anbefaler jeg deg å lese videre.

iA sine oppgaver
Informasjonsarkitektur sin overordnede oppgave er å skape en brukervennlig løsning for målgruppen(e). Hva som er brukervennlig er det altså målgruppen som bestemmer, og slik sett bør du huske at brukervennlighet er subjektivt. Hva du personlig synes er brukervennlig er strengt tatt ikke interessant – dette er det brukerne som til syvende og sist vil avgjøre.

For å nå målsettingen om en brukervennlig løsning er det noen oppgaver man må løse. Jeg vil våge meg til å forenkle en informasjonsarkitekts oppgaver til følgende tre:

1. Identifisere informasjonselementene
2. Beskrive, navngi, gruppere og prioritere
3. Strukturere, designe og legg til rette for gode brukeropplevelser

1. Identifisere informasjonselementene
Denne prosessen har som mål å avklare alt innholdet som skal inn i webløsningen.  Prosessen resulterer i en innholdsoversikt – f.eks. et Excelark som lister ut alle informasjonselementene. Prosessen er sunn, da den gir deg muligheten til å finne innhold som kanskje ligger i dagens webløsning som det ikke er behov for og kan fjernes, samt kartlegge hva det er behov for av informasjon men som ikke finnes og derfor må skaffes til veie.

2. Beskrive, navngi, gruppere og prioritere
Når man har identifisert informasjonen og fått på plass en innholdsoversikt, starter arbeidet med å gruppere og kategorisere de ulike informasjonselementene. For denne jobben finnes det mange verktøy og metoder. Noen av de mest tradisjonelle er labling, fargesystemer, kortsortering og flytkart. En modell som jeg mener overordnet kan hjelpe deg å løse oppgaven knyttet til dette nivået er kjernemodellen (Se Netlife sin presentasjon av kjernemodellen her»). Modellen er praktisk og har som hensikt å prioritere informasjonen, gjøre den lett tilgjengelig og videre balansere bruker- og forretningsmålene til løsningen.

Andre elementer man bør ta hensyn til når man skal gruppere og prioritere informasjon er historikk, statistikk og brukerdata. Sitter man på data om hvordan brukerne fram til dags dato har benyttet den eksisterende løsningen (for eksempel ved hjelp av Google Analytics) har man gode forutsettinger for prioriteringsarbeidet. Man vet hva som er ”hot” innhold, og som derfor må prioriteres. Videre vet man hva som er sekundærinformasjon og som ikke trenger å få like stor fokus i løsningen.

Ved navngivning av informasjon synes jeg triggerordfilosofien er god, med at man navngir informasjon på brukernes premisser, og fokuserer på å holde på brukerne og hindre avstøting. Du kan lese og lære mer om triggerord her»

3. Strukturere, designe og legg til rette for gode brukeropplevelser
Har man gjort jobben godt i de to foregående stadiene, har man nå de beste forusettinger for å lykkes med å oppnå gode brukeropplevelser. Man har kartlagt informasjonen som skal inn i webløsningen og videre prioritert den. Man vet hvor mange “rom huset skal romme” og man vet hvilken funksjonalitet de ulike rommene skal inneha. Det som nå gjenstår er altså å tegne plantegningene. For de som leste bloggartikkelen om interaksjonsdesign, vet man at det er nettopp interaksjonsdesignjobben som nå gjenstår.

Prosessen med interaksjonsdesignet vil avgjøre webløsningens navigasjon, hvilke elementer som skal med i løsningen, størrelse og plassering – og man ender opp med de ferdige ”plantegningene” på løsningen. Plantegningene blir videre retningsgivende for det visuelle designet og den tekniske løsningen, og vil i stor grad bli bruksansvisningen for designeren og utvikleren som skal sy sammen den ferdige løsningen.

iA = økt inntjening og reduserte kostnader
Til slutt tenkte jeg å belyse poenget med hvorfor informasjonsarkitektur bidrar til økt inntjening og reduserte kostnader gjennom et (noe trivielt) eksempel.

Se for deg at du driver en nettbutikk som selger bøker. For kundene dine vil tilfredsheten være lav om de ikke kjapt finner boka de leter etter. I verste fall, om de ikke finner den, vil de gi opp og heller besøke en annen butikk for å finne boka. Dette vil kunne skape blant annet irritasjon, redusert omsetting og negativ vareprat.

Om brukeren derimot fant boken uten problemer, og det var tilstrekkelig informason om boken til at brukeren er føler seg trygg nok til å kjøpe, vil han sitte igjen med et godt inntrykk av handelen. I tillegg til at man faktisk oppnådde et salg, er sjansen større for at brukeren sjekker her først neste gang han skal kjøpe et lignende produkt.

For de som jobber med nettbutikken vil manglende struktur og logikk i løsningen gi enda flere utfordringer. I den tekniske løsningen kan man for eksempel finne mye duplisert funksjonalitet, ettersom nettstedet har fått ny og endret funksjonalitet uten en god overordnet plan. En grundig informasjonarkitektur gjør det enklere å bygge en solid grunnstruktur for den tekniske løsningen, og man kan samtidig se hordan administasjonssystemene skal utvikles.

Informasjonsarkitektur gir besparelser både innen opplæring, administrasjon og design, og arbeidet med den tekniske løsningen. Min påstand er altså at god informasjonsarkitektur bidrar til økt inntjening og reduserte kostnader.

«Simplicity is the ultimate sophistication»
- Leonardo Da Vinci

Kilder:
Wikipedia.org»
Information architecture for the Word Wide Web»

(først publisert på www.increo.no/blogg)

At form følger funksjon er et prinsipp som man gjerne assosierer med moderne arkitektur. Uttrykket ble kjent i forrige århundre gjennom den amerikanske arkitekten Louis Sullivan. Årsaken var datidens finanskrise som gjorde det nødvendig å utvikle kostnadseffektive bygg i USA. Senere er uttrykket blitt videreført av arkitekter, så vel som andre designere. Ser man rundt seg, bekrefter nok tidsbildet at sitatet i stor grad etterleves den dag i dag.

Form vs. funksjon på web = interaksjonsdesign
Prinsippet om at form følger funksjon har også fått sitt innpass i den virtuelle verden, dog med noen andre tilnærminger. Innenfor webdesign og webutvikling handler det i større grad om brukskvalitet og effektive webløsninger.  Et særdeles godt og hensiktsmessig verktøy for å lykkes med dette er bruk av interaksjonsdesign (fortkortet: iD eller IxD).

Interaksjonsdesign defineres av Wikipedia som en fagdisiplin som har som oppgave å definere atferden til produkter og systemer som mennesker kan interagere med. Oversatt dreier interaksjonsdesign seg om å legge fundamentet for brukervennlige og effektive webløsninger. Kort fortalt: å legge til rette for gode brukeropplevelser!
Et interaksjonsdesign avgjør sidens navigasjon, hvilke elementer som skal med i løsningen, størrelse og plassering.

Simplicity – less is more!
Kvalitet på interaksjonsdesign er altså sammenfallende med brukskvalitet. Løsningen må derfor tilpasses brukernes/kundenes forutsetninger og erfaringer, ikke motsatt! En mye brukt tommelfingerregel er å fjerne alle elementer og støy som tar fokus bort fra hensikten med nettsiden. Logikken er klar: desto flere valg man presenterer, desto flere valg må brukeren ta stilling til. Så jo færre valg man presenterer, desto lettere blir for brukeren å ta et valg. ”Less is more” altså. Mange mener dessuten at det skal være et maks antall klikk på en nettside. For eksempel maks tre klikk fra forsiden til man har funnet det man leter etter. Personlig mener jeg antall klikk ikke er relevant. Brukere tolererer flere klikk så fremt det er lett å finne fram (som eksempel kan du sammenligne de to nettbutikkene Arngren.no og Eplehuset.no).

Eplehuset, flere klikk men enkelt å finne fram. Arngren, få klikk men vanskelig å finne fram.

Design uten design
En interaksjonsdesignprosess resulterer i prinsippskisser/prototyper (i enkelte tilfeller også flytskjema) av webløsningen, hvor alt av visuelle elementer er tilsidesatt (løsningens visuelle rammer og elementer implementeres på bakgrunn av interaksjonsdesignet senere i designprosessen). I interaksjonsdesignet viser man løsningens navigasjon, hvilke elementer som skal med, størrelse og plassering.

For å kunne starte interaksjonsdesignprosessen er det en del input som må være tilstede. Man bør ha førstehåndsinformasjon om oppdragsgivers forretningsmodell/prosess, og videre kjenne til de forutsetningene som eksisterer for prosjektet. Både knyttet til mål og hensikt, samt ønsker og behov til den ferdige løsningen.

(først publisert på www.increo.no/blogg)

Websiden er for mange førsteinntrykket av en bedrift. Det er den virtuelle fasaden som skal gjenspeile selskapet. Dette med tanke på utforming, så vel som gjennom det skrevne innholdet. Men hvordan skriver man godt for web, og hva bør man huske på?

De fleste som jobber med tekst for web har dette som en sekundær oppgave. Dette gjør at tekstarbeidet ikke blir prioritert, noe som ofte dessverre kan gjenspeiles i kvaliteten. Da er det godt å vite at web er en dynamisk kanal, hvor det som publiseres av innhold med enkle grep fortløpende kan oppdateres og forbedres. Slik sett er web en kanal som endrer seg med den organisasjonen den representerer, og på mange måter er å betrakte som en «neverending story». Men hva bør man huske på når man skriver for web? Under følger en oppsummering av noen greie huskeregler.

Hvem er leseren?
I motsetning til personlig kommunikasjon hvor man gjerne snakker dirkete med mottakeren, ser man på web aldri hvem man kommuniserer med. Dette gir noen utfordringer, da man ikke kan tilpasse kommunikasjonen og språket direkte til mottakeren der og da. Det vil derfor  være avgjørende for tekstforfatteren at man blir kjent med kjernebrukerne sine. Bruk gjerne statistikk og erfaringer om de kundene dere har, og formuler et innhold med et tilpasset språk for nettopp disse.

En konsekvens av kan være at man havner i en målgruppekonflikt, hvor man ønsker å henvende seg til nærmest ”alle”. Anbefalingen er da å ta et valg. Prioritere hvem som er viktigst, og kommuniser heller godt med de. Man kan ikke gjøre alle til lags, og det er bedre å lykkes med noen fremfor å velge en ”gylden middelvei” og da ikke nå fram til noen.

Styr unna fremmedordboka, keep it simple!
Når man vet hvem man ønsker å henvende seg til og kjenner sitt publikum, vet man også hvilket språk man bør bruke. Men bør allikevel passe seg for å velge feil ord. ”Content management system” eller ”CMS” er eksempel på dårlig ordvalg om kjernebrukerne er lite teknisk kompetente personer på jakt etter publiseringsløsning. Styr derfor unna de ordene dere bruker internt, og velg heller de ordene kundene deres bruker. Du kan ikke forvente at kundene dine skal slå opp i fremmedordboka for å forstå teksten din. Gjør det så enkelt som mulig; kall en spade for en spade.

Kort og godt
Som hovedregel er korte tekster gode tekster. Har du behov for å kommunisere mye anbefales det at man deler teksten over flere nivå i menystrukturen på nettsiden. Da finner de som ønsker dybdeinformasjon dette, samt at man klarer å fokusere på hovedbudskapet på toppnivå.

Antiklimaks
Styr unna thriller sjangeren hvor det gode poenget kommer til slutt. Sats heller på et realt antiklimaks, hvor det viktigste kommer først og de mindre viktige detaljene kommer sist. Leserne dine bruker ikke mange sekundene før de klikker seg videre og bort fra websidene deres, så kommer du ikke til poenget kjapt har du tapt.

Bruk luft
Folk bruker nettet på en helt annen måte en andre medier. Som tidligere nevnt bruker man tradisjonelt kort tid på hver side man besøker, og leserne ønsker raskt å danne seg en sammenfatning over innholdet på den aktuelle siden for å vurdere om dette er noe man ønsker å bruke tid på å lese. For å skaffe denne sammenfatningen leser mottakerne ofte vertikalt.

Man starter altså ikke på toppen og leser linje for linje, men fokuserer på overskrifter, mellomoverskrifter, punktlister og uthevninger. Det er derfor viktig at man brekker opp teksten med nettopp mellomoverskrifter, punktlister og uthevninger. Dog er ikke dette nok i seg selv.

Når man har stykket opp teksten er det viktig at overskrifter og uthevninger danner et bilde av det faktiske innholdet. Styr derfor unna misvisende overskrifter, og sats heller på meningsbærende headinger som alene forteller leseren noe konkret om det faktiske innholdet.

Korrektur
Det sier seg selv, men nevner det allikevel. Skrivefeil på nett er ikke bra. Og dette skyldes ikke alene at det er flaut å skrive feil. Vel så viktig er at skrivefeil hindrer indeksering i søkemotorer (både lokale, så vel som eksterne som f.eks. Google og Yahoo!).  Lag derfor gode rutiner for korrektur. Bruk gjerne også eksterne korrekturlesere (så får du samtidig kontrollert at teksten er forståelig) og stol ikke blindt på stavekontrollen.

Også var det søkemotorene da…
Søkemotorer gjør som regel omfattende beregninger for å kunne avgjøre hvilken webside som er mest relevant for det søkeordet man søker på. Blant de viktigste vurderingene søkemotorene benytter, finner vi innholdet på den aktuelle siden. Derfor er det viktig at man bruker de aktuelle ordene som man ønsker å bli funnet på i teksten. Det er veldig viktig å ta hensyn til at man må bruke de eksakte ordene man ønsker å bli funnet på. Ønsker man å rangere på “digitalkamera”, må man ikke skrive om til “digitale fotoapparat”. Vær konsistent og bruk kun de ordene man ønsker å bli funnet på. De viktigste plasseringer av søkeord er:

1. Tittel-feltet
2. Brødteksten – i passende mengder igjennom hele artikkelen
3. Overskriftene (bruk riktig HTML-tag for overskriftene)
4. Domenenavnet og resten av nettsidens URL/adresse.
5. ALT-tagger på bildene på nettsiden
6. Bold tekst
7. Beskrivelse-feltet (meta-data)

Søkeordene fungerer best når de står tidlig i teksten. Dette gjelder både i forhold til hele siden, men også inni hvert element. Det første ordet i overskriften vil ha mer vekt enn det neste, og så videre.

Kilder:
Alistapart.com
Nettredaktor.no

Et godt webanalyseverktøy skal fortelle deg hvordan dine besøkende finner websiden din, hvordan de bruker den og ikke minst hvordan de blir dine kunder. Med denne informasjonen kan man med enkle grep optimalisere et nettsted. Et verktøy som gjør nettopp denne jobben er Google Analytics. Det er bra og det er helt gratis.

Kom i gang
Opprett en Google-konto, lim inn ni linjer sporingskode på nettsidene og  rapporteringen er i gang. Lett som bare det!

Når du er pålogget Google Analytics får man kjapt overblikk over trafikken på nettstedet. Man får overordnet informasjon om besøk, sidevisninger, tid på nettstedet og lojaliteten til de besøkende. Videre ser man hvor de besøkende kommer fra – både med tanke på geografi og trafikkilder. Med den gode grafiske presentasjonen tar det dessuten ikke mange sekundene å få overblikk – har besøket gått opp eller ned?

I tillegg til oversikten har Google Analytics fire hovedseksjoner med dybdedata om de besøkende; hvem er de, hvor kommer de fra, hva har de foretatt seg på nettsiden og fullførte de dine ønskede handlinger?

Hvem har vært på besøk?
Under seksjonen ’Besøkende’ finner du nøkkelinformasjon om hvem som har besøkt nettstedet i tidsperioden du ønsker å vise data fra. Du finner informasjon om totale besøk, unike besøkende, lojalitet blant de besøkende, antall sidevisninger og tid brukt på nettstedet. I tillegg kan man finne informasjon om nettleser- og nettverksegenskaper.

Hvor kom de fra?
Under seksjonen ”Trafikkilder” får man en meget god oversikt over hva som generer trafikk til nettsiden. Det differensieres overordnet mellom 3 typer trafikkilder: direktetrafikk, søkemotorer og henvisningsnettsteder. Direktetrafikk er besøkende som benytter domenenavnet for å komme inn på nettsiden. Trafikkilden søkemotorer viser ikke bare besøk fra søkemotorer, men også hvilke søkeord som har generert trafikk inn på nettstedet, samt hvor mange besøk hvert unikt søkeord har frembrakt. Trafikk fra henvisningsnettsteder viser besøk på bakgrunn av linker på andre nettsteder.

Er du ikke fornøyd med antallet besøkende har Google også integrert muligheten for å kjøpe AdWords direkte i Analytics. Dette betyr at man kan kjøpe annonseplass på google.no som vises når noen søker på søkeordene du har kjøpt.

Hva gjorde de?
Seksjonen “Innhold” gir oversikt over hvilke sider de besøkende oppsøker. Man får statistikk på destinasjonssider – altså den første siden man besøker (dette er ikke nødvendigvis forsiden), samt utgangssider som er den siste siden man besøker før man forlater nettstedet.  I tillegg har man muligheten for nettstedoverlegg. Nettstedoverlegg er en funksjon som viser nettsiden med et overliggende lag som viser hvor de besøkende har klikket. Man får altså en god oversikt over kalde og varme soner på nettsiden.

Ble det noen kunder?
Funksjonaliteten “Mål” er et verktøy for beregning av målkonverteringer. Målkonvertering er et godt verktøy for evaluering av hvor bra nettstedet oppfyller sitt formål. Et mål defineres i Analytics som en spesifikk side på nettstedet en besøkende kommer til, på bakgrunn av at de har gjennomført en ønsket handling. Eksempel på mål-sider er ”Takk for at du registrererte deg” – sider, kvitteringssider i en nettbutikk og bekreftelsessider ved nedlastinger. Ved å ha definert mål, kan man se konverteringsfrekvens på bakgrunnen av den totale trafikken på nettstedet. F.eks. hvor mange av de totalt besøkende i en nettbutikk som faktisk gjennomførte et kjøp. Ligger denne på 1,5% av totale besøk, vil det kunne vises stort på bunnlinjen om man klarer å øke denne til f.eks. 2%.

I tillegg til å få Analytics til å rapportere konverteringsfrekvens, kan man også bruke programmet til å gi fullstendige rapporter om omsetning og mest solgte produkter. Og skulle du være usikker på hvordan tallene for webløsningen din er mot konkurrentene sine, tilbyr Analytics også referansemålinger. Referansemålinger gjør at du kan sammenligne nettstedets statistikk opp mot øvrige nettsteder i den eller de bransjene du befinner deg i.

Rapportering
Analytics tilbyr i dag eksport av statistikk i formatene PDF, XML, CSV og TSV. Man kan også sette opp automatisk rapportering til e-post. Man velger da selv hva rapporten skal inneholde, samt hvor ofte man ønsker å motta den.

Hvordan samler Google Analytics inn grunndataene?
Google Analytics benytter informasjonskapselbasert datainnsamling(cookies). Rapporteringen er avhengig av at innstillingene for informasjonskapsler ikke er deaktivert i webleseren til brukeren. Er de deaktiverte, vil ikke Google Analytics telle besøket. Fordelen med bruk av informasjonskapselbasert datainnsamling er at den ekskluderer for eksempel treff fra roboter eller edderkopper.

Linker
Google Analytics // http://www.google.no/analytics
Dette ser søkemotorene på når de rangerer websiden din // http://www.increo.no/blogg/dette-ser-sokemotorene-pa-nar-de-rangerer-websiden-din-2.aspx

I sommer annonserte Adobe System Incorporated at de, sammen med Google og Yahoo!, ønsker å forbedre indekseringen av Flashfiler (SWF) i søkemotorer. Om de lykkes åpner dette for større utbredelse av Flashbruk på websider hvor søkemotoroptimalisering er viktig.

Adobe Flash Player som benyttes for å lese Flashfiler er i dag installert på nærmere 98% av alle nettlesere på verdensbasis. Slik sett er det ikke noe problem å benytte Flash på web, da de aller fleste har støtte for formatet. Det som er og har vært det største problemet knyttet til Flash er at de ikke har blitt indeksert, og da videre ikke funnet i søkemotorer som for eksempel Google og Yahoo!. Når vi vet at 91,7% av alle webbrukere i dag benytter søkemotorer til å orientere seg på Internett (Kilde: TNS Gallup), har manglende søkeoptimalisering fungert som festbrems for bruk av Flash på web.

Adobe lanserte satsingen i sommer, og Google har allerede startet arbeidet med å gjøre søkemotoren i stand til å lese/indeksere SWF filer. Vi gleder oss!

Les mer
Pressemelding fra Adobe »
Bloggartikkel: Dette ser søkemotorene på når de rangerer websiden din »
Bloggartikkel: Dynamisk Flash: integrasjon mellom Flash og databaser »

Typografi er et viktig visuelt redskap som kan bidra til å forsterke det skrevne ord på ulike måter. Mens det skrevne ord formidler innholdet, kan typografien sammenlignes med stemmen. Men hvilke skrifttyper fungerer på nett og hvilke fungerer ikke? Og hva bør man gjøre om man ønsker å benytte en skrifttype som ikke er websikker?

Hva er typografi?
Begrepet typografi stammer fra en gresk sammensetning av τύπος (típos) og γράφειν (gráfein). Tipos kan oversettes med avtrykk, mens gráfein betyr å male, skrive eller risse. Ordsammensetningen ble tatt i bruk i Frankrike i det sekstende århundre som en betegnelse for trykkerier som brukte sats av løse typer. I dag benyttes begrepet som et navn for utforming og behandling av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer innen grafisk design. Valg av skriftsnitt er nok ett av de aller viktigste elementene i et design, og med skjermbasert kommunikasjon har man åpnet for en rekke visuelle muligheter man tidligere bare kunne drømme om. Dog er det også noen hensyn man bør ta.

Skriftgrupper
Typografer og designere har gjennom tiden systematisert og kategorisert ulike skrifttyper på bakgrunn av deres form og fasong. Svært forenklet kan man si at man for skjermbasert typografi har to hovedgrupper:

Websikre skrifttyper
En av de største utfordringene med ulike skrifttyper på web, er at det finnes begrensninger i hvilke skrifttyper som fungerer i ulike nettlesere og på ulike plattformer. Primært ligger de ulike skrifttypene lagret lokalt på datamaskinen din, og stilarket/CSS til den spesifikke nettsiden forteller nettleseren din hvilken skrifttype som skal brukes på aktuell tekst. Om den angitte skrifttypen ikke finnes på maskinen din, vil nettleseren velge en forhåndsvalgt skrifttype.

Under følger en tabell over de skrifttypene vi pr. dags dato kategoriserer som websikre skrifttyper. Dette betyr at de finnes og fungerer i de nyere nettleserne og på de fleste plattformer (Windows, Mac).

Webusikre skrifttyper
Av og til kan det være behov for å benytte skrifttyper som ikke er websikre. For eksempel kan en organisasjon ha en profil med en skrifttype som ikke er websikker. Tradisjonelt har dette blitt løst ved å lage bilder av designelementene som inneholder den aktuelle skrifttypen. Dette være seg f.eks. logoer og overskrifter. Det er flere grunner til at dette ikke er noen optimal løsning av skrifttypeproblematikken. Bilder er statiske, og det vil være tungvint å endre på teksten (man må da ved hjelp av et bildebehandlingsprogram produsere nye bilder). Videre vil ikke teksten i bildet bli indeksert av de ulike søkemotorene.

sIFR teknologi – ja takk til usikre skrifttyper!
Som løsning på problemet anbefaler vi derfor enten å benytte dynamisk Flash (les artikkel om dynamisk Flash her) eller sIFR teknologi. sIFR er en kombinasjon av javascript, CSS og Flash. sIFR åpner for at man kan presentere webusikre skrifttyper på et nettsted, gjøre den dynamisk (slik at den kan styres via publiseringsløsningen) og også tilgjengeliggjøre teksten for å bli indeksert av søkemotorer. På www.frostating.no har vi benyttet sIFR teknologi for å presentere overskrifter i profilskrifttypen deres som ikke er en websikker skrifttype. Les mer om sIFR her: http://www.mikeindustries.com/blog/sifr/

Kilder:

http://www.ampsoft.net

http://www.wikipedia.org

http://www.mikeindustries.com/blog/sifr/

http://www.typografi.no

http://www.caplex.no